blosterblot

blostre

verb. _ blåstèr/blåstè (K 6.2) alm.; blòstèr NVJy; Áblåstè TonalOmr (K 1.9). _ bøjning: ´er ´et ´et el. u.end. (K 6.2, K 6.1, K 6.3).

 Næste betydning

1) = blomstre [alm., undt. Vends´SV, Han, Thy´N og Him´N; se kort]

Tæt afhjemlet

væn æ ¡he· ¡blåstèrè så ªstærk syn skaÏ èt gi ¡my·è ¡sne· = når Lyngen (egl. heden) blomstrer så stærk, så skal det (siden) give meget Sne. SønJy´S.

 Forrige betydning

2) i overført anvendelse.

2.1) = blive rød i hovedet [spor. i Sundeved og på Als] e ¡ho·j Áblåstè (siges) om én, der er rød i ansigtet af druk. $Felsted.

2.2) (talemåde, med varianter:) Ven En leer a en an Mands Uløk, saa blaastrer Jæns in = når man ler ad en anden mands ulykke, så blomstrer ens egen. Feilb.FH.151.

2.3) om skyformationer. I æ Hunddaw blostrer æ Maall = i hundedagene blomstrer bygerne (dvs. regner det meget). *$Løjt. det blåstre fejt op, vi fæ vist en jæn = det trækker slemt op, vi får vist en én (dvs. en byge). *Sundeved. _ (i vejrregel, med varianter:) I Hundedagene saa "blåstre" Sneen, dvs. man kan i denne Tid se paa Skyerne, om vi faar megen Sne til Vinter. Er der mange hvide Smaaskyer, saa faar vi megen Sne. MØJy.

blosterblot
Sidens top