dufle
duft| dufle | duft |
adj. _ med sideformen duflet. _ *dofler, *doflere
[< dufle]
= usikker på benene; klodset gående. Di ¨ kam saa sær stalken aa wa saa dofler, som di sku dajes = de (dvs. nyfødte kalve) kom så sært vaklende og var så usikre på benene, som skulle de dajes (jf. Çdaje 1). *AarbMors.1926.101. *AarbMors.1924.15.
| dufle | duft |
| Sidens top | |