dvaskdvasse

dvaske

verb. _ med sideformen dvaskie. _ dwask $Vroue; dwaski $Voldby; *dwa·sk Mors. _ præs.: ´er (K 6.2) alm.; u.end. $Voldby. _ præt. og ptc.: ´èt GjernH (MØJy); u.end. $Voldby.

[MVJy (dog kun spredt i Sall), MØJy, SØJy, spredt i NVJy, NØJy´V, SVJy og VSønJy´N, spor. i NJy´S, NØJy´Ø og Djurs; se kort; syn.: daske 3]

Tæt afhjemlet
Spredt afhjemlet

= være dvask; dovne; gå dvask, slentrende. han gjek å dwaskèt å gå¿j it å bestæl no·j = han gik og dvaskede og gad ikke at bestille noget. MØJy.

dvaskdvasse
Sidens top