gadelams·gildegadelams·æble

gadelams·urt

subst.

[spor. i VoerH (MØJy); forældet]

= tidsel. Gadelams Urter, skiemtsomt kalde Pigerne saaledes Tidslerne mellem Kornet i Høsten ¨ thi det var neppe de Urter Karlen vilde byde sit Gadelam _ maaske (ligger der) deri en Bebreidelse til ham, fordi han ei ved bredere eller smallere Hug (med leen) havde sørget for, at de ei skulde komme i hans Skaar. HBrøchner.ca.1810.

gadelams·gildegadelams·æble
Sidens top